Oslo lufthavn Fornebu

Norsk sivil, kommersiell luftfart er uløselig knyttet til Fornebu. Fra midten av 1920-årene, da sivil ruteflygning for alvor gjorde sitt inntog i Norge, var det bred enighet om at sjøfly ville dominere norsk luftfart. De fleste av våre byer og tettsteder var lokalisert langs vår lange kyst, der sjøfly kunne lande og ta av nesten ved bryggekanten. Gressholmen ble Oslo lufthavn i 1927, den største sjøflyhavnen i Norge. Se bildene ovenfor.

Internasjonalt gikk utviklingen i en annen retning. Landflyplasser, betjent av hjulbaserte fly, ble dominerende for en raskt økende flytrafikk. Snart måtte Norge følge etter. Kjeller flyplass kunne ta en del av trafikken, mens man lette etter et egnet sted for hovedflyplass. Interessen samlet seg fort om Etterstadsletta og Ekeberg, men en fremtidig hovedflyplass måtte kunne betjene både land- og sjøfly. Etter at en offentlig kommisjon i 1932 hadde avgitt sin innstilling, ble det bestemt at Oslo lufthavn skulle bygges på Fornebu, med sjøflyhavn i Rolfsbukta. Arbeidet på Fornebu ble igangsatt i 1934, til tross for meget store protester, ikke minst fra de store eiendomsbesitterne på Fornebu.

Byggingen skulle være ferdig i løpet av to år, men fordi det var større behov for å avhjelpe arbeidsledigheten enn å ta hensyn til luftfartens interesser, ble det utført arbeid først og fremst i vintermånedene. Først mot slutten av 1937 ble det igangsatt ordinær 48 timers arbeidsuke hele året igjennom. Sammen med søppel fra Oslo ble utsprengte steinmasser brukt til å fylle igjen myrsøkkene mellom åsryggene som etter hvert forsvant. I tillegg til to rullebaner på 800 meter ble det også anlagt en kortere rullebane på 700 meter.

Den 1. juni 1939 ble Fornebu flyplass offisielt åpnet. Den eneste bygningen som sto helt ferdig i 1939 var den sirkelformede kantine- og kontorbygningen. Den fungerte som ekspedisjon, kontorbygg og restaurant. Trafikken på Sjøflyhavna, Fornebu flyvehavn, hadde da vært i gang i halvannen måned.

Det var danske DDL (Det Danske Luftfartsselskap) som hadde første avgang fra Fornebu. Flyet, en Focke-Wulf Condor som var et av datidens store rutefly med fire motorer og plass til 36 passasjerer, skulle til København. Avgangen kunne blitt Fornebus første flyulykke, da flyet ved en feil ble startet fra oppstillingsplassen, ikke fra rullebanen. Kapteinen fikk det likevel opp med minimal klaring til flaggstenger og tretopper.

Foruten norske DNL (Det Norske Luftfartsselskap) opererte de utenlandske selskapene ABA (svensk flyselskap), DDL, KLM (nederlandsk flyselskap) og Deutsche Lufthansa på Fornebu i perioden fra åpningen i 1939 til andre verdenskrig brøt ut i 1940. En British Airways-rute fra Perth via Fornebu til Stockholm var i drift en kort periode høsten 1939.

Flyplassen ble angrepet av tyske styrker 9. april 1940. Se egen omtale. Da ble det slutt på all sivil flytrafikk over Fornebu, bortsett fra den som tyskerne drev i egen regi. Etter tyske krav måtte Oslo kommune, som flyplasseier, fullføre de bygningene som var påbegynt i 1939, og nord–sydrullebanen ble forlenget fra 800 m til 1200 m. Tyskerne bygget dessuten en del bygninger i “Dumpa” i nordenden av flyplassen, nord for de første bygningene ved flyplassen.

Den sivile luftfarten kom i gang igjen i 1946. Krigen hadde ført til betydelig utvikling av flyene, og allerede i 1946 ble Fornebu betraktet som for liten for de flytypene som nå ble tatt i bruk. Rullebanen på 1200 m var for kort for DC 4-flyene, og både DNL og PanAm gikk over til å bruke Gardermoen militære flyplass for sine langdistansefly.

Rullebanen på flyplassen ble utvidet sydover mot Koksa og Hundsund i 1953.

Da jetflyene ble introdusert i slutten av 1950-årene, ble støy et nytt problem, og det ble nedlagt forbud mot jetfly på nord-sydrullebanen. Behovet for utbygging av en ny rullebane i øst-vest-retning ble påtrengende. I 1962 var denne ferdig til å tas i bruk. Dette ble hovedrullebanen.

Den nye Terminalbygningen ved Oslo lufthavn Fornebu ble åpnet i 1964. Arkitekt var Odd Nansen. Mer om Odd Nansen nederst på siden.
Terminalbygningen var utsmykket med veggdekorasjoner av Kai Fjell og Snorre Andersen.

Dette var den siste store forandringen som ble gjort på Fornebu før nedleggelsen i 1998, men Terminalbygningen ble utvidet og modernisert med betydelig kapasitetsøkning i 1991.
Utenlandspiren ble også utvidet for å ivareta den stadig økende trafikken, og i 1998 var kapasiteten bortimot sprengt på de store utfartsdagene.

På 1970- og 1980-tallet vokste flytrafikken langt mer enn prognosene tilsa, og all chartertrafikk ble overført til Gardermoen i 1983.

Spørsmålet om en ny hovedflyplass for Østlandet ble høyst relevant, og Hobøl ble sett på som det mest aktuelle alternativet. Luftfartsverkets rapport om fremtidig hovedflyplass vurderte imidlertid flere muligheter, og det syntes klart at valget måtte stå mellom en ny lufthavn på Hurum, eller utbygging på Gardermoen. Med et knapt flertall i Stortinget ble Hurum valgt, men etter kort tid ble vedtaket omgjort, slik at Gardermoen ble Fornebus arvtaker. Om dette vedtaket var et resultat av politisk hestehandel eller reelle flyoperative årsaker, var sterkt omdiskutert.

Den 7. oktober 1998 var slutten kommet for Oslo lufthavn Fornebu. Kl. 20.25 lettet et rutefly for siste gang. Det var en SAS MD 80 i rute til Flesland, og avgangen ble akkompagnert av et orkester som spilte Moonlight Serenade. Deretter gjorde flyet en ekstra sving over rullebanen og forsvant vestover. Den siste uken før dette skjedde var teknisk utstyr og andre hjelpemidler for flyplassdriften gradvis blitt overført til Gardermoen, og i løpet av natten til 8. oktober ble resten av det som trengtes transportert i en prikkfritt gjennomført logistisk operasjon langs E18 og E6. Fra morgenen 8. oktober overtok Gardermoen Fornebus rolle som Norges hovedflyplass.

Parallelt med trafikkveksten på Fornebu fra 1960-årene og utover, utvidet flyselskapene sine aktiviteter på eller ved flyplassen. Både Braathens SAFE og SAS Norge flyttet sine administrasjonskontorer fra Oslo sentrum til Fornebu på 1970-tallet, og hadde allerede bygget opp betydelig verkstedsaktivitet. For SAS vedkommende hadde Koksaverkstedet ansvaret for hovedvedlikehold av DC 9-flåten foruten vanlig service- og inspeksjonsarbeid, mens Braathens hangar- og verkstedsanlegg var en filial til deres tekniske avdeling på Sola. Foruten disse to selskapene hadde Air Norway, Busy Bee, Fred Olsens flyveselskap, Widerøes flyveselskap og Polaris Air Transport baser på Fornebu. I tillegg kom en rekke småflyselskaper som i hovedsak drev taxi- og ad-hoc charterflyvninger, dels fra flyplassen, dels fra Holtekilen. Det var blant andre Fonnafly, Ski- og sjøfly, Haydn Aircharter og Norrønafly. Flyvninger gikk også fra den gamle sjøflyhavna i Rolfsbukta. Etter Fornebus nedleggelse har flyselskapet Norwegian kommet i gang og har sitt hovedkontor i Oksnøyveien. Mange av de utenlandske flyselskapene som fløy på Fornebu, har hatt norsk kontoradresse i ekspedisjonsbygget (Terminalbygningen) på flyplassen.

Da flyplassen ble nedlagt 1998, ble ekspedisjonsbygget (Terminalbygningen) med interiør vedtatt vernet, en hangar ved Koksaverkstedet ble omgjort til innendørs golfsenter, og restaurant Odonata (senere Cafe Caravelle) etablert ved flytårnet. Flyplassområdet er fra 2002 blitt erstattet av næringsbygg, og i dag (2022) fortsetter utbyggingen, ikke minst av boliger.

Etter nedleggelsen satt staten og Oslo kommune med eierskap til området. Men det var Bærum kommune som var planmyndighet, og planarbeidet var kommunens ansvar. Det var duket for en lang, vanskelig og konfliktfylt planleggingsperiode.

500 000 kubikkmeter jordmasse ble gravet opp og behandlet med mål om gjenvinning. Området hadde tidligere vært fyllplass for søppel og bygningsavfall fra Oslo kommune, og nå måtte massene renses. Asfalt og betong ble knust og malt opp for senere bruk på sykkelstier, fortau og veier på området, og det ble lite transport av masse. Gjenvinningsprosjektet ble en suksess.

Det er laget en video om Oslo lufthavn Fornebu 1939−1998.

Flytyper på Fornebu
De forskjellige typer fly som opererte på Fornebu i charter eller faste ruter, var omtrent samtlige som har vært brukt i kommersiell flytrafikk verden over. Det begynte med DC 2, Condor og Ju52 før krigen, og etter at jetflyene kom med Caravelle som første type, var SAS DC 9 og MD 80 og Braathens B 737 dominerende. Fornebu var aldri stor nok til å håndtere de største flytypene som Boeing 747, men under opprustingen av Gardermoen i 1984 landet amerikanske TowerAir sine 747 på Fornebu med redusert vekt på ruten til USA.

Ulykker
23. desember 1972 styrtet et Fokker F-28 Fellowship fra Braathens SAFE ved Asdøltjern i Asker under innflyging til Fornebu. 40 personer omkom i ulykken, bare fem overlevde.

14. april 1963 styrtet et islandsk passasjerfly fra København på Nesøya ved Asker under innflyging. Alle 12 ombord omkom.

I november 1949 styrtet et Douglas C-47 Skytrain fra selskapet Aero Holland ved Hurum, under innflyging til Fornebu. Flyet kom fra Belgia med jødiske barn på vinterferie. 34 personer omkom, mens én overlevde.

Det Norske Luftfartsselskaps, DNLs, rutefly fra Oslo til Stockholm styrtet og kom i brann i Halden Terrasse på Snarøya 22. mai 1946, like etter start på nord–sydbanen på Fornebu. 13 personer omkom. Hendelsen omtales ofte som Snarøyaulykken.

1943 styrtet et tysk fly som skulle frakte offiserer til Finland og Finnmark i tett tåke ved Voksenkollen, rett etter avgang fra Fornebu. Flere personer omkom.

En gang om sommeren 1943 styrtet et tysk fly i Strømstangveien 44.

2. juli 1942 styrtet et Tysk Dornier DO-17 på vei fra Gardermoen til Fornebu i tett tåke ved Hansakollen i Maridalen. Tre personer omkom.

14. april 1940 krasjlandet et Tysk JU 52 transportfly i tåke ved Klekkenputten (i dag: Svarttjern). Flyet var under innflyging til Fornebu etter å ha deltatt i en aksjon ved Dombås, hvor tyskerne forsøkte å ta kongen.

Innerst i Holtekilen styrtet et tysk militærfly i første del av andre verdenskrig (1940−1945). Flyet var av typen Junkers JU 53/3.

Mer om Odd Nansen
Odd Nansen var en norsk arkitekt. Han var sønn av Fridtjof Nansen og vokste opp på Polhøgda like ved. I tillegg til å være arkitekt utførte Odd Nansen også et stort humanitært arbeid. I 1937 startet han Nansenhjelpen og ledet, som dens formann, hjelpeaksjoner for flyktninger og statsløse i Tyskland og Mellom-Europa. Han var i 1940 med på å starte Nasjonalhjelpen og deltok i dens arbeid under og etter andre verdenskrig.
Han var en ivrig forkjemper for En verden, formann i den norske sentralkomité fra starten i 1947 til 1956, deretter president, og en varm talsmann for flyktningene i Europa.

I 1931 startet Odd Nansen egen arkitektpraksis i Oslo. Han tegnet en rekke vakkert formede småhus og hytter, men vel så viktig er Stortingsgata 22, Tivolihjørnet, og Aas & Wahls trykkeri i Øvre Vollgate 13, begge i Oslo. Her viser Nansen seg som en sikker utøver av en nøktern, norsk funksjonalisme. I årene som kom, skulle imidlertid Oslo lufthavn på Fornebu ta stadig mer tid. Oppføringen av den tidligere terminalbygningen begynte 1939. Da krigen kom, tvang tyskerne Oslo kommune og Odd Nansens arkitektkontor til å fortsette byggearbeidene. Arbeidet var neppe til synderlig nytte for tyskerne. Nansen ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten i januar 1942 og satt på Grini og i Sachsenhausen til krigens slutt.

Etter krigen slo den sivile luftfarten igjennom. Planene for Nye Fornebu skjøt fart på 1950-tallet, og Odd Nansen ble engasjert for prosjektering av ny terminalbygning. Myndighetene hadde beskjeden kunnskap om det å drive en storflyplass, og i stor grad var det arkitektens fortjeneste at anlegget fungerte da det stod ferdig 1962.

Som arkitekt utførte han flere byggverker av høy standard. Foruten bygningene på flyplassen, kan nevnes aluminiumsverket i Sunndalsøra, Mosjøen og Lista.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

Store norske leksikon (Om flyplassen)

Store norske leksikon (Om Odd Nansen)

Bærum kommune: Forstudier av verneinteresser på Fornebu

Flere minner fra Snarøen : fortellinger fra Snarøya : Fornebu og omliggende øyer. Lokalhistorielaget ved Snarøya seniorsenter

ableksikon.no

Bærumskart

Vårt Bærum (2020). Dinamo Forlag